Intervju

Ingen norske spillselskaper? Tenk om igjen.

Kristine Jørgensen jobber til daglig som spillforsker ved Universitetet i Bergen

Hei Kristine Jørgensen! På oppdrag fra Produsentforeningen har du i samarbeid med Jørgen Tharaldsen utarbeidet en rapport om spillbransjen i Norge. De som var tilstede på JoinGame sin internasjonale konferanse i Voss fikk være med på urpresentasjonen av rapporten. Kan du si litt om bakgrunnen for rapporten deres?

Det er mange myter om norsk spillbransje, for eksempel at det omtrent ikke finnes norske spillselskaper. Undersøkelsen viser nettopp at dette er feil, og gjennom denne undersøkelsen har vi nå faktiske tall å vise til. Dette spiller en stor rolle når det gjelder den spillpolitikken som de norske myndighetene fører. Dersom man kan vise til faktiske tall og dermed til faktiske behov, er det lettere å argumentere for en utvidelse av eksisterende støtteordninger.

Når vi nå også gjennom undersøkelsen kan vise at det er mange flere potensielle støttesøkere enn man tidligere hadde antatt, vil dette være et viktig kort overfor Kulturdepartementet.

Samtidig skal det understrekes at undersøkelsen er den første som er utført av en interesseorganisasjon, og at en del av spørsmålene vi har stilt og dataene vi har klart å samle inn kanskje ikke er så informative og presise som vi kunne ønske. Men når undersøkelsen blir utført igjen – vil vi kunne basere den på erfaringene vi har gjort i år og lage en bedre og mer presis beskrivelse av norsk bransje. Samtidig håper vi jo at denne første har skapt så mye snakkis at det er enda flere som ønsker å svare neste år. I tillegg har undersøkelsen blitt utført på et meget stramt budsjett, og her håper vi også på større handlingsrom og dermed muligheten for å utføre en større analyse i neste omgang.

VG Nett publiserte en oppsummering av rapporten her. Hva mener du var de mest oppsiktsvekkende funnene om den norske spillbransjen?

Det mest oppsiktsvekkende er nok at det faktisk er et så stort antall aktive spillselskaper i Norge. Vi har telt 73 selskaper som er bekreftet/antatt aktive, og av dem har 49 selskaper faktisk svart på undersøkelsen.

At det også er et så stort antall som har svart viser at det er et stort engasjement i bransjen og at man ser viktigheten av å svare på slike undersøkelser.

I tillegg teller man over 300 ansatte i spillbransjen i Norge. Det er for det første et stort tall, og da skal det samtidig understrekes at dette kun er snakk om de selskapene som faktisk har svart, og inkluderer ikke ansatte i spillbutikker eller ansatte som jobber med spill hos forlagshusenes norske avdelinger. Samtidig skal vi være klar over at det er en del deltidsarbeidere i bransjen også, og at noen av disse kan ha blitt registrert flere ganger slik at man i effekt har et totalnummer som er noe mindre.

I rapporten nevner dere «den digitale spillbølgen» i forbindelse med at de færreste selskapene som svarte på undersøkelsen, planlegger å gi ut fysisk boks i forhandlerleddet. Kan du si noe om dette var et forventet funn?

Digital distribusjon blir jo mer og mer populært, også i den tradisjonelle spillbransjen, der nedlastbart innhold har vist seg å være veldig populært både på konsoll og til PC. Med nye plattformer som smarttelefoner og tablets på toppen ser ikke denne trenden ut til å bli mindre.

Stell dyrene dine i Pet Society, et av Playfish sine svært populære Facebook-spill.

Generelt er også onlinedistribusjon en rimeligere løsning, og det er dermed et godt alternativ for nykommere. Enkelte distribusjonsplattformer, som for eksempel Xbox Live og Playstation Network, har også blitt frontet som indieplattformer. Dermed kommer ikke dette som en overraskelse. Det som kanskje overrasket oss når det gjelder distribusjonsløsninger, er at Facebookspill ikke er mer utbredt blant norske utviklere enn det undersøkelsen antyder. Etter Playfishs suksess har det kommet mye oppmerksomhet rundt Facebook som spillplattform, men her kan det hende utviklerne sitter på gjerdet ettersom Facebook har hatt mange store endringer og av flere sees på som et synkende skip.

Dere har blant annet sett på den geografiske fordelingen blant spillselskapene i landet. Har dere slått hull på noen myter her?

Dersom myten er at alle norske spillselskaper befinner seg i Osloområdet, kan man forsåvidt si at vi har slått hull på en myte. Men samtidig viser jo undersøkelsen at det klart er en sentrering av spillselskaper i Østlandsfylkene, og da særlig Osloområdet. Samtidig er det gledelig å kunne få konkrete tall på at man godt kan være spillutvikler andre steder enn i Oslo.

Jeg tror dette kan skyldes enn viss grad av «inkubatorvirksomhet» i andre områder, der nye selskaper har fått lokaler i nærheten (gjerne i samme bygning) som andre lignende selskaper, og der man er er blitt bevisst det å bygge lokale nettverk med andre spillselskaper i området. Og da tenker jeg særlig på det Bergensbaserte Spillmakerlauget.

I undersøkelsen deres kommer det frem at mange av de små selskapene har minst en kvinnelig ansatt, mens 30 av selskapene som svarte på undersøkelsen oppgir at de ikke har kvinnelige ansatte. Vil du kommentere dette nærmere?

Det er vanskelig å generalisere for mye akkurat her. At et selskap som består av 2-3 personer har en kvinnelig ansatt betyr jo at de har god kvinneandel statistisk sett. Men 1 kvinne er stadig vekk kun 1 kvinne, og det er høyst usikkert om man vil klare å opprettholde 30-50% kvinneandel hvis man ekspanderer. Det kommer jo heller ikke frem hva som er denne kvinnens ansvarsområder.

Uansett mener jeg det er en positiv tendens å se at kvinner er med som grundere og at de er interessert i å etablere bedrifter innen en så pass usikker bransje som spillbransjen tross alt er i Norge.

Ravn Studios DS-versjon av Flåklypa Grand Prix vant Gullstikka i 2010 for årets beste barnespill.

Til sist kan jeg også nevne at norsk spillbransje nok ikke er det verste stedet å være kvinne i. Vi har mange gode statlige ordninger som våre medsøstre for eksempel i den amerikanske bransjen kan se langt etter. Mens en kvinne i den amerikanske spillbransjen ofte må si opp jobben for å starte familie, kan man i Norge med loven i hånd fint ta ut fødselspermisjon. I tillegg tror jeg at NFIs visse fokus på spill rettet mot barn har appellert til kvinnelige utviklere. Et godt eksempel på at man fint kan være kvinne og utvikle gode norske spill er jo Ravn Studio.

Dere har undersøkt geografi og kjønn de ansatte i spillbransjen. Vil det være interessant å undersøke alder i fremtiden?

Ja, det vil det nok være. Alder vil nok også kunne være viktig å se i sammenheng med andre faktorer, og kanskje også i et mer langsiktig perspektiv.

Ikke minst vil det være interessant å få innsikt i hvorvidt man i Norge gir opp spillbransjen etter en viss alder eller etter et visst antall år, slik tendensen til en viss grad har vært feks i USA og England.

Du planlegger å skrive en sak her på JoinGame-bloggen om en annen studie du gjorde av den norske spillbransjen, i 2011. Kan du antyde noe om fokus og funn?

Jeg gjorde et kort forskningsprosjekt med støtte fra Rådet for Anvendt Medieforskning der jeg intervjuet fire norske selskaper om deres oppfatning av norsk spillpolitikk. Gjennom Produsentforeningens survey kom det frem at det er ulike syn på støtteordningenes rolle, og dette er noe jeg også helt klart ser i dybdeintervjuene jeg har utført. I dybdeintervjuene gjør selskapene det generelt klart at det er positivt med støtteordninger, men at dagens faktiske insentiver for noen virker uklare og ikke alltid like hensiktsmessige.

I innlegget i bloggen vil jeg se litt på nettopp dette – hvor er det skoen trykker, og på hvilke måter kunne man tenke seg at spillpolitikken kunne utvikles slik at man fikk mer kvalitet ut av de ressursene som spyttes inn.

Takk for at du kartlegger den norske spillbransjen for oss, Kristine. Vi er spente på fortsettelsen.

Les den fulle rapporten i pdf: «Den norske spillundersøkelsen v.1.0«

Reklamer

Diskusjon

3 kommentarer om “Ingen norske spillselskaper? Tenk om igjen.

  1. Veldig kult, stå på!

    Skrevet av Amit Ginni Patpatia | 21. februar 2012, 15:49

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Tilbaketråkk: Fra paradokser til politiske problemstillinger i spill « JoinGame for spill-Norge - 22. mai 2012

  2. Tilbaketråkk: Hvordan fungerer dataspillets brukergrensesnitt? | JoinGame for spill-Norge - 14. januar 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: