Gjesteblogging

Seks ting jeg vil dere skal stjele

Av gjesteblogger Matthijs Holter, spillskaper og forfatter.

Det blir gjort vidunderlige ting med spillformen i rollespillmiljøet. Det blir laget kunst og designet intense opplevelser som de aller fleste ikke får vite om. Og jeg skulle ønske noe av det nådde ut til flere.

For eksempel til skapere av dataspill.

Terninger og skattekart

Da jeg var 11 var det ikke lett å henge rundt i fantasiverdener. Hvis jeg ville ha min dose, måtte jeg bruke fritiden på å forsøke å forstå bøker fulle av regler – tabeller, matematiske utregninger, halvt beskrevne prosedyrer og retningslinjer for hvordan man skulle leke at man drepte monstre og fant skatter.

Vi snakker 1983, og det vi drev med var rollespill. Analoge rollespill, som hadde eksistert i under et tiår på den tiden.

Med det samme folk begynte å spille disse spillene, begynte man også å lage elektroniske versjoner. Grovt forenklede, og til tider fullstendig banale spill med ekstremt begrensede valgmuligheter – og, i de tidligste versjonene, null grafikk overhodet. Men: Det var rollespill, og folk elsket dem.

For meg som drev med (analoge) rollespill virket dataspillene enormt kule. Men de innfridde aldri; og selv om jeg spiller dem nå også, har de stadig ikke innfridd potensialet vi så for tredve år siden.

You are in a maze of twisty passages, all alike

Målet mitt her er å si litt om hva dataspill har lært, og kan lære, av analoge rollespill.

Hva de har lært er ganske tydelig: Hele grunnformen til tidlige datarollespill ble plukket fra analoge rollespill.

  • Lag deg en rolle som er din avatar i et fantasiunivers.
  • Velg deg gjerne en arketype/klasse – kriger, magiker eller lignende.
  • Balanser forskjellige egenskaper og ferdigheter mot hverandre.
  • Møt motstandere du må slåss mot.
  • Ta tingene deres når de er døde.
  • Få erfaringspoeng som gjør at du går opp i level, og får bedre egenskaper og tåler mer bank.
  • Utforsk mystiske og farlige omgivelser.
  • Få oppdrag du skal utføre.
  • Spill gjerne i en gjeng med folk som kan utfylle og hjelpe hverandre.

Det finnes selvsagt mange varianter. Noen spill (som Alone In The Dark-serien) er gjerne inspirert av klassiske analoge rollespill som Call Of Cthulhu. Her er strukturen mer av typen:

  • Lag deg en rolle som nesten garantert kommer til å dø.
  • Gå inn i steder du vet du burde holde deg unna.
  • Samle opp spor om noe forferdelig som vil ødelegge verden.
  • Forsøk å ikke bli spist før du har reddet universet fra eldgammel ondskap.

Jeg syns dette er helt kult å spille elektronisk. Analogt, derimot, gidder jeg ikke dette lenger. Det er for lineært, for lite interaktivt, for klisjéfylt og for…

…for åttitalls.

Ting jeg vil dere skal stjele

Utviklingen innen analoge rollespill har vært ekstrem de siste 10-15 årene. En del ting som blir lagd og spilt nå ville ikke blitt sett på som rollespill i det hele tatt i gamle dager. Og jeg tror kanskje noen av de tingene som blir gjort, er overførbare til dataspill. Men hva vet jeg? Kanskje rollespill har utviklet disse formene akkurat fordi de er unike for et verbalt og menneskestyrt medium.

Her er seks grunnleggende punkter i moderne rollespill. Jeg vil at dere bruker dem mer, fordi de gjør deltagende mennesker av oss.

1. Fellesskapning. I moderne rollespill er det vanlig at deltagerne selv skaper deler av, eller hele, universet i spill. Rollespill som Universalis eller mitt eget Archipelago er laget med det utgangspunkt at spillerne selv ønsker å forme miljøet. De lager kart sammen, finner på forskjellige biroller og konflikter, avgjør hvilke krefter som påvirker miljøet.

Spillkort fra Archipelago, av Matthijs Holter

2. Improvisasjon. Dette har alltid vært en del av rollespill, men er kanskje viktigere nå enn noen gang før. Det å ta imot innspill og bygge videre på dem, nesten som i teatersport, er essensielt for at spill som Itras By eller Shock: skal fungere.

3. Utvidede forteller-rettigheter. I tradisjonelle rollespill er maktfordelingen enkel: Spillederen eier verden – spillerne eier hver sin rolle. I nyere rollespill kan en spiller eie mye mer – f. eks. antagonistene som gjør hverandres liv surt, eller deler av hverandres roller (du er varulv, sier du? da kontrollerer jeg rollen din når det blir fullmåne!)

4. Ikke bare innlevelse, men fortellerglede. Man heier på rollen sin og forsøker å få den til å klare seg – men samtidig legger spillene opp til at man lager spennende fortellinger for rollen. Når du vet at rollen din garantert hadde et motiv for å drepe den avdøde i A Taste For Murder, ligger spenningen i å finne ut hva dette motivet faktisk var. Og selv om du kan vinne i mitt eget Zombieporno, er det minst like kult å sørge for at rollen din går under på den mest tragiske og motbydelige måten av dem alle!

Fra beskrivelsen av en av figurene i Mødregruppen

5. Menneskelighet. På alle nivåer spiller rollespill nå mer på det fulle spekteret av den menneskelige opplevelse. Det gjelder selvsagt tematikk, som døden som alltid er tilstede i Livets Høst, eller den desperate misunnelsen i Mødregruppen; men også i det store kravet til å kunne lese en situasjon, tolke stemningen i gruppen, som trengs for å kunne delta aktivt i (igjen mitt eget) Society Of Dreamers.

6. Tilpasning til enkeltpersonen. Når kompisen din styrer spillet, og vet hva som trykker på dine personlige knapper, kan han virkelig trykke der det gjør vondt i sjela. Og få deg til å komme tilbake etter mer – som de sier i sportens verden, vondt er gøy!

En avsluttende invitasjon

Min aller største frustrasjon er hvor vanskelig det er å formidle dette uten å høres ut som en gammel grinebiter eller en skikkelig snobb. Jeg er jo sikkert begge! Men det eneste jeg egentlig vil, er å vise dere – dere som ikke spiller rollespill – hvor vidunderlig, morsomt og bra det er. Hvor givende denne spillformen er.

Så jeg vil gjerne avslutte med en åpen invitasjon. Hvis noen av disse spillene høres spennende ut, eller hvis du har blitt provosert av denne artikkelen, eller hva som helst: Ikke nøl med å ta kontakt med meg på matthijs1000 (at) hotmail (dot) com, eller i kommentarfeltet.

Kanskje vi ender opp med å spille noe sammen.

Reklamer

Om Matthijs

Author of the role-playing game Draug.

Diskusjon

6 kommentarer om “Seks ting jeg vil dere skal stjele

  1. Hei, Matthijs, jeg jobber i et nyetablert firma – Pedsmia – som arbeider med tema: «Dataspill og spillprogrammering inn i skolen.» Hele prosjektet og ideen stammer fra utallige timer analog rollespilling i universet AD&D (Advanced Dungeons and Dragons. 3.ed), og i tillegg et analogt(penn og papir) gjennomført rollespillsprosjekt over 6 uker ved Ringstabekk ungdomsskole, den gang med utgangspunkt i Middle Earth – universet. (Mine 6 beste uker som lektor, jeg lover.)

    For tiden benytter vi oss av gratisprogrammet Kodu – http://www.planetkodu.com/ – som en plattform for å lære elevene om programmering, narratologi, labyrintisk spilloppsett, troverdighet og generelt hvordan man kan digitalisere analoge fortelling og spillerfaringer. Vi tror at en slik aktivitet, selvfølgelig knyttet til læring i andre fag, kan virke som en tverrestetisk og engasjerende plattform.

    Hvorfor kommenterer jeg? Jo, jeg, vi, vil gjerne komme i kontakt med andre spillentusiaster, og da særskilt med tanke på idemyldring, utveksling av ideer og opplegg, og andre aktiviteter, workshops, skriveøkter eller lignende for fremtiden.

    Takk for gode tips – kjør på med flere innlegg og tanker. Rollespill, ludologi og digitalisering blir én av fremtidens viktigste arenaer for læring og erfaringsoverføring, tror jeg.

    Mvh Bjørn S. Erga – selvutnevnt Ludolog og lektor ved Ringstabekk Ungdomsskole.
    Kontakinformasjon: bjorn@pedsmia.no

    Skrevet av Bjørn S. Erga | 21. juli 2012, 14:18
  2. Hei Bjørn! Leste kommentaren din i sommer og ble glad. Har videreformidlet den til Matthijs. PedSmia høres veldig interessant ut, og vi i JoinGame håper du stikker innom en workshop for en prat! Sjekk http://workshop.joingame.org/.

    Foreløpig har vi ikke noe eget forum, men vil gjerne tipse om diskusjonsforumet til Spillmakerlauget.

    Skrevet av JoinGame | 10. august 2012, 09:36
    • Hei, JoinGame, jeg liker at ord gjør deg glad, og håper at jeg kan fortsette den trenden. Stikker gjerne innom kommend Workshops og jeg skal «hive» meg rundt oppgaven om å forfatte et innlegg til bloggen om bruken av spill og spillprogrammering i skolen. Takk for linker til Spillmakerlauget og oversikten over kommende Workshops.

      Vi skrives mer i nærmeste fremtid. «Gaming alle fag!»

      Skrevet av Bjørn S. Erga | 11. august 2012, 12:41
  3. Hei, Bjørn! Jeg leste også kommentaren din, men glemte helt å svare – var i sommerferiemodus 🙂

    Spill innenfor læring er et spennende felt. Mitt inntrykk er at det er noe ukoordinert, og styres av ildsjeler som starter spennende prosjekter som så forsvinner etter noen års tid. Jeg var selv med på et slikt prosjekt, «Lærelyst», i regi av Høyskoleforlaget og aPlay Motivation – sporene kan du finne på http://larelyst.wordpress.com/, hvor du også kan laste ned en del PDFer fra bøkene vi utga. Dette var et analogt rollespill som fungerte som motivasjonsverktøy (og noen ganger læremetode). Vi fikk veldig gode resultater og positive tilbakemeldinger, men klarte ikke tjene penger på det, kort fortalt 🙂 Metoden var også i bruk i TV-serien «Klasse 10b»

    Skrevet av Matthijs | 10. august 2012, 11:19
    • Rawr, jeg er helt enig i vurderingen om spillprosjekter i norsk skole, og tilsvarende bruken av analoge rollespill. Det er ildsjelene som råder grunnen og da gjerne noe ukoordinert og med manglende støtte fra et nasjonalt nettverk. Gamingvirker ofte fremmedgjørende på det eksisterende lærerkollegiet, og her har vi absolutt en jobb å gjøre, sammen.

      Interessant og spennende at du allerede har kjørt et opplegg med samme fokus, intensjon og lekenhet som vårt Kodu/Trollskogen prosjekt, og jeg skal selvfølgelig sjekke ut både linken, pdf-filene og prosjektet ved første tidsmessige anledning. Jeg kommer sikkert tilbake med spørsmål om det meste, og har allerede kost meg med å lese om «Draug». Utrolig kult opplegg, og jeg liker illustrasjonene også.

      Vi har nesten gjort akkurat det samme, ikke like proft og gjennomarbeidet som deg/dere enda, selvfølgelig, men vi tar utgangspunkt i et et polyfont univers fra 1200-tallets Norge, og krysser det med fantastiske elementer fra norrøn mytologi. Ergo, det virker som vi har tenkt mye av det samme, og lekt oss med de samme universene; og kommet frem til at norsk historie, geografi og mytologi er konge som grunnlag for spill, lek, action og utforskning.

      Vi skrives 😉

      Skrevet av Bjørn S. Erga | 11. august 2012, 12:52
  4. Syns du setter det opp på en veldig fin måte, Matthijs. Du sammenfatter utviklings-trekkene i verbale rollespill veldig bra med dine seks punkter.

    Bjørn: prosjektet ditt høres interessant ut. Hører gjerne mer om det.

    Skrevet av Tomas | 11. august 2012, 07:58

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: