Bøker, Intervju

Videospill som kulturformidler

Boken Greek and Roman Games in the Computer Age ble gitt ut tidligere i år hvor Thea S. Thorsen har vært redaktør. Hun er postdoktor ved NTNUs institutt for historie og klassiske fag, og hennes hovedfelt er gresk og romersk kultur. Boken tar for seg den greske og romerske kulturens arv i videospill.

Thea (Fotograf: Marte Garmann Johnsen)

 

Hvordan har det vært å ha redaktørrollen?

– Det har vært naturlig, ettersom det var jeg som kom på selve ideen til volumet og til konferansen som volumet baserer seg på. Antologien er det første verket i serien Trondheim Studies in Greek and Latin, og arbeidet ble utført i samråd med de øvrige redaktørene for bokserien, Marek Thue Kretschmer og Staffan Wahlgren, i henhold til internasjonale standarder for vitenskapelige publikasjoner. Å være redaktør er å være herre og slave samtidig. Som herre var jeg tøff, som slave var jeg så samvittighetsfull som mulig.

Hvordan har kunnskap om dataspill og kultur vært fordelt?

– Samtlige bidragsytere til antologien har erfaring med dataspill og virtuelle verdener. I tillegg har alle ordet i sin makt. De som ikke har engelsk som morsmål har selvsagt fått språkvasket sine bidrag, men ellers har de alle også stått for det språklige. Et eksempel på en forsker med spillerfaring og ordet i sin makt er Espen Årseth  [forsker ved Center for Computer Games Research, red.], som var en viktig støttespiller i prosessen med boken og som også takket ja til å skrive forordet.

Hvordan kom dere på idéen?

– Jeg kom på ideen fordi det som klassisk filolog rett og slett blir vanskeligere og vanskeligere å unngå å legge merke til at veldig mange spill er inspirert av antikkens historie og mytologi.

Hvordan valgte dere de utvalgte spillene og litteraturen?

– Jeg valgte først og fremst dyktige forskere som er anerkjent internasjonalt. Spillene, de virtuelle plattformene og verdenene, samt litteratur som diskuteres i boken sto forskerne for.

Hvordan synes du videospill benytter seg av historie?

– Det blir ofte gjort på en interessant måte som appellerer til et bredt spekter av humanistisk forskning. Man kan se på forholdet fakta/fiksjon, forteller-teknikker, pedagogiske fordeler/ulemper, fremstillinger av kjønn, fremstillinger av vold, estetiske forhold og så videre.

Hvordan har det vært å formidle det audiovisuelle mediet videospill til en bok?

– Boken er tverrfaglig, med bidragsytere fra mange ulike fagfelt. Det som var bemerkelsesverdig var at bidragsyteren med medievitenskapelig bakgrunn ikke ønsket å ha bilder i sitt kapittel (han skrev om God of War, så bildemateriale er både rikt og fascinerende), mens bidragsytere med mer tradisjonelle, ofte ikke-visuelle fagbakgrunner var svært villige til å trykke bilder i sine kapitler. Så det visuelle i spill er for så vidt reflektert i en god del bilder i boken. Lyd har det imidlertid blitt lite av.

For å oppsummere kjernen av boka forteller Thorsen; .. [A]t vitualiteten som dataspill og relaterte fenomener legemliggjør er særlig egnet for dypt filosofiske refleksjoner rundt forholdet mellom virkeligheten og den menneskelige forestillingsevne, et forhold som jo berører oss alle nærmest eksistensielt.

Diskusjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: