Intervju

Ukultur i spillkultur

Teknologi- og samfunnsforsker Kristine Ask ønsker seg gode serious games og holder for tiden på å avslutte doktorgradsprosjektet sitt om spillkultur og kunnskap i World of Warcraft. I prosjektet studerer hun elitespillere og hvordan de utvikler ferdigheter, verktøy og fellesskap. Dette intervjuet er en del av JoinGames intervjuserie om norske og nordiske spillforskere. Faltin Karlsen var forrige forsker og sendte stafettpinnen videre til Kristine Ask ved NTNU.

Kristine Ask

– Kan du fortelle oss om serious games og hvorfor du synes det er spennende?

Serious games er spill hvis hensikt er noe mer enn å underholde. Kanskje akkurat fordi spill ofte har blitt framstilt som ‘bortkastet tid’ er det spennende å vise fram spill som noe ‘nyttig’. Det er på høy tid at spill blir anerkjent som et medium som også kan fremme politisk engasjement, læring eller god helse. At det er vanskelig å lage spill som er både underholdende og lærerik er en annen sak.

– Bruker du serious games i forelesningene dine?

Digitale spill er tema på flere av forelesningsrekkene mine, så det havner gjerne noen spilltitler på pensum.

Denne våren har jeg også ledet faget «En spillverden på ett semester» der tverrfaglige grupper med masterstudenter skulle lage konsept til serious games. Siden faget egentlig handler om erfaringsbasert læring og samarbeid var det et utmerket tema å kombinere med spill. I spill lærer man jo gjennom erfaring og samarbeid; det handler om å finne spillets regler gjennom prøving og feiling, og man er ofte avhengig av dyktige medspillere for å lykkes. Jeg lærte selv mye om serious games og spilldesign i løpet av semesteret, kanskje først og fremst at det er mye vanskeligere å få til et bra design enn det er å kritisere de dårlige.

At digitale spill kommer inn i undervisningen ser jeg på som helt naturlig, men jeg skulle ønske jeg var flinkere. Jeg synes det var en særlig utfordring å finne passende spill siden de ikke skal ta for mye tid av forelesningen, og de skal være spillbare for både nye og erfarne gamere. Jeg tenker at andre forelesere bruker år på å destillere fram de gode pensumtekstene, og dermed vil det ta tid å finne fram til de ‘gode’ spillene.

– Serious games blir ofte beskyldt for å være kjedelige og ganske rare. Hvordan lages gode serious games?

Jeg skulle ønske jeg hadde et enkelt og godt svar. Da kunne jeg nok tjent gode penger som spilldesigner.
En av grunnene til at det er vanskelig å lage serious games er fordi ikke alle tema lar seg like lett gjøres om til spill. Det er ikke alltid slik at den som kan noe om temaet (enten det er demokrati, fotosyntese eller gjærbakst det er snakk om) har kreativitet nok til å oversette kunnskapen til en spillmekanikk. Spilldesignere på den andre siden kan ikke alltid nok om fenomenet de prøver å lage spill ut av, og det ender opp som overfladisk og lite engasjerende.

– Fortell om et forskningsprosjekt du ville ha gjennomført, hvis midlene plutselig dukket opp.

Til høsten starter jeg et mindre prosjekt om seksuell trakassering i spill. Selv om mange spillfellesskap er både inkluderende og joviale, kan det være risikosport å fronte seg på nettet som noe annet enn en hvit, heterofil mann. Den enorme og hatske responsen Anita Sarkeesians har fått etter sine utspill om kvinnelige spillfigurer står som bevis på at dette i det minste er et betent tema.

Jeg ser fram til å gå i gang med en litt mer dagsaktuell problematikk, og har tro på at slike prosjekt kan være en del av løsningen også.

Ellers går jeg alltid med minst tjue fantasi-forskningsprosjekt i hodet. For tiden er det nok Koreansk pop –og fankultur (også kjent som Hallyu) som står høyest på ønskelista.

– Hva slags spill synes du mangler i spillverdenen, hva er drømmespillet ditt?
Jeg ønsker meg flere serious games. Og med det mener jeg egentlig at jeg ønsker meg flere bra serious games. Jeg har veldig tro på konseptet, men det faller ofte igjennom på grunn av for lite penger eller kunnskap. Det er så mye lettere å overbevise folk om at for eksempel spill og læring har noe for seg når de selv kan prøve et spill der de lærer noe.

– Hvem er det så du ønsker å overrekke stafettpinnen til?
Det er Silje Hommedal ved Universitet i Bergen!

Reklamer

Diskusjon

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Tilbaketråkk: Unge spillere og konstruerte kjønnsroller | JoinGame for spill-Norge - 13. august 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: