Intervju, Nyheter

Jakten på Ultralydbølgene – pedagogikk og teknologi i herlig samspill!

Jakten på Ultralydbølgene er et spill utviklet av Det medisinske fakultet ved NTNU med støtte fra Forskningsrådet. Spillet ble presentert på Forskningsdagene i september og var populært blant store og små elever. Målet er å lære barn og unge hva ultralydteknologi er.

Hanne Strypet, kommunikasjonskonsulent ved det medisinske fakultet forteller følgende om tanken bak spillet;

– Spillet skal fortelle hvordan ultralyd fungerer – at det er lydbølger som sendes ut og som reflekteres tilbake når de treffer noe. Bruken er satt i underholdende rammer og med et konkurranseperspektiv.

Trondheim har siden 1970-tallet hatt et sterkt forskningsmiljø på ultralyd og ultralydteknologi, og har det fortsatt. Den nære koblingen mellom teknologer/ingeniører ved NTNU og sykehuset St. Olavs Hospital har vært avgjørende for suksessen. Deler av ultralydteknologien er funnet opp av våre forskere, blant annet Doppler-teknologien som brukes i ultralydapparater verden over i dag.

Skjermdump fra Jakten på Lydbølgene

Skjermdump fra Jakten på Lydbølgene

– Hvordan foregår spillingen?

– I  brettet «fartsmåling» prøver vi å forklare hvordan ultralydteknologi ikke bare kan gi oss bilder av kroppens indre, men at ultralyd også kan hjelpe legene med å diagnostisere f.eks trange hjerteklaffer og blodårer. Hvis blodårene blir delvis tettet igjen, vil blodet som renner gjennom få høyere fart når det passerer innsnevringen. Dette kan man med et ultralydapparat og Doppler-teknologi finne ut slik at legene kan utvide blodåren på akkurat dette stedet.

Programmeringen av spillet er det Erlend Dahl som har stått for. Han går siste året på datateknikk ved NTNU og har hatt en spennende og lærerik prosess med utviklingen.

– Hvordan har det vært å utvikle et spill som baserer seg på virkelig teknologi?

– Det har vært veldig spennende å arbeide med medisinsk teknologi! En fordel er at vi allerede har en del klare rammer vi må forholde oss til og hele rådgivergruppen, bestående av teknologer og leger, hadde stor kunnskap om nettopp dette. En ulempe er det at vi må holde oss innenfor en del realistiske rammer som utelukker en del idéer som ellers kunne vært morsomme.

– Hvordan var det å samarbeide med noen som kanskje ikke har så mye spillerfaring?

– Hovedutfordringen her var at flere hadde begrenset innsikt i hva som egentlig skal til for å lage et spill, og dermed ofte undervurderte arbeidsmengden, eller ikke så de tekniske begrensingene vi måtte jobbe med (for eksempel begrenset lagringsplass, minne, og ytelse på mobiltelefoner). Heldigvis var det ikke nødvendig å påpeke dette mer enn én eller to ganger før de skjønte det, så det ble ikke et faktisk problem.

– Var det en utfordring å lage et læringsspill som også skulle være underholdende?

– Ja, dette var nok det vanskeligste. I første omgang fikk vi et spill som (etter min mening) var alt for lite underholdende, og flere steder for komplisert for barn i målgruppen. Vi fikk nedjustert vanskelighetsgraden noe, og gjorde det litt mer underholdende. Basert på brukertestene vi gjorde på Singsaker skole så det ut til at vi stort sett gjorde rett denne gangen. Men vi hadde fremdeles det problemet at barna aldri leste noe av teksten, og dermed ikke fikk med seg så veldig mye av læringen. Vi forsøker nå å løse dette ved å lese inn teksten, slik at alt det viktige blir forklart uten at de trenger lese noe.

– Vi kunne hatt stor nytte av noen med pedagogisk utdannelse gjennom hele prosessen. Mot slutten av utviklingsprosessen tok vi kontakt med Singsaker skole for brukertesting, og skjønte ganske raskt at vi kunne tjent en del på å involvere dem tidligere. De hadde mye erfaring med hva som ville fungere og ikke fungere, og IT-ansvarlig kunne uavhengig av elevene påpeke flere av de samme problemene som jeg oppdaget under brukertestingen.

– Hvilke programmer brukte du til utviklingen? Og brukte du noe av teknologien som er utviklet ved NTNU?

– Spillet ble utviklet ved hjelp av et multiplattformrammeverk som heter libGDX, som bruker Java og kan kompileres til iOS og Android (våre målplattformer). Jeg brukte hovedsakelig Eclipse til utviklingen, men måtte bruke Xamarin Studio for noen få iOS-spesifikke funksjoner, samt kompilering til iOS. Jeg lagde noen enkle simuleringer og grafiske hjelpemidler i Visual Studio (med C#). Audacity til lydredigering, og Paint.Net til min enkle bilderedigering (grafikeren brukte stort sett Adobe Illustrator).

Skjermdump fra Jakten på Lydbølgene

Skjermdump fra Jakten på Lydbølgene

Jakten på ultralydbølgene finnes i AppStore og Google Play, og vil også inngå i en utstilling om ultralyd i Medisinsk museum. Denne åpnes i januar 2014 på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Diskusjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: